19. januar 2012

I snart 20 år har jeg observert hvordan en seksjon med stort hell har traktert naboer med konjakk og høylytt prat på terrassen sin. Krydderet er baksnakking av naboer hvor jeg tror de har kunnet sette agendaen for hvem som er uønsket i sameiet. Man må kunne si suksessen har vært påtagelig.

Kan det være slik at aktiv baksnakking beskytter en selv mot kritikk? Selv kunne de sette opp en ulovlig bod, på sameiets felles husvegg uten at noen reagerte. De satte opp en paviljong og ingen reagerte. De snekret spikertak på paviljongen og ingen reagerte. Til sammenligning møtte en annen familie rene utkastelsesprosessen da de monterte en frittstående, flyttbar bod på sin terrasse. Vi ble selv møtt med regelryttere da vi ønsker å montere fast tak på vår paviljong. Forskjellsbehandlingen er åpenbar, men ingen reagerer. Bortsett fra oss da. Vi som er erklært vanskelige. Eller gale. Eller, jeg vet ikke.

Så blir man sladrehank, rett og slett i en søken etter et minimum av rettferdighet og likebehandling. Nå har jeg fått bilder av paviljongen, som ligger svært nær sjøen. Bildene var vintermørke og litt uklare, men med litt justering ble ikke resultatet helt galt. Nå må jeg finne dokumentene til kommunen hvor de gikk igjennom bodsakene. Jeg må prøve å finne brevet fra den mektige styrelederen, en stor utbygger i Asker, der han skriver det ikke lengre finnes ulovlige bygg på Sundbakken. Jeg må prøve å finne en gammel epost fra kommunen vedrørende ulovlige bygg. Jeg har inntrykk av at Sundbakken er kjent navn i kommunens byggeavdeling.

19. januar 2012

Jeg har den på epost. Den ligger og godgjør seg i innboksen. Orker ikke lese den ennå. Jeg hørte på telefonen at de har tatt bort punktet "eventuelt". Det har alltid vært der før. Er det for å kunne avvise spørsmål i møtet? Jeg undres. Må lese de greiene. Ikke nå.

19. januar 2012

Ingen mareritt, heldigvis, men en ny kald klump i maven. Ikke uventet var det ingen svar på eposten. Ikke et pip fra noen. Vanligvis kommer en styre-epost om noe helt annet samme dag som vi sender en epost. I går skjedde ikke det. I stedet kom årsmøteblekka ferdig trykket i postkassene i dag. Jeg tar meg i å undres om det ble hurtigekspedert, igjen for å vise hvor ubetydelig det er det vi sier, med øredøvende ignorering. Smart er det uansett, hvis man vil gi inntrykk av at fristen virkelig var gått ut. De avviste jo våre saker. Den som har skrevet ut og spiralinnbudet 18 hefter på en arbeidsplass vet at det kan man få unna på under en time. Hvis mistankene er begrunnet er det besnærende hvor ivrig man er på å vise hvor "normalt" og "hyggelig" det er på Sundbakken. Blir det sant hvis de gjentar det ofte?

18. januar 2012

Våknet til et sjeldent intenst mareritt i dag. Utrolig hvordan slik behandling fra sameiet påvirker underbevisstheten, selv når jeg tror det har roet seg.

17. januar 2012

het et fantastisk program på TV 3 og det er virkelig sant. Det er noe tilfredsstillende i å ikke gi seg ovenfor krenkelser og maktmisbruk, selv om det bare bunner ut i et lite pip i en blogg. Verden blir ikke bedre med slike midler, og vi er jo bare her på jorden en stakket stund noen og enhver. Hvorfor ikke prøve å yte sin lille skjerv? Mens man kan.

17. januar 2012

Mine naboer liker meg ikke. Mine naboer hilser ikke på meg. Mine naboer kaller meg psykopat. De kaller meg gal. De prøver å få hjemmet mitt tvangssolgt. Hvilken stolthet gir det? Ingen. Hvem vil tenke at "de må det være noe rart med når de er så mislikt"? Alle.

Når man selger en virksomheter er Goodwill kanskje den største verdiposten. Selskapets omdømme. Rykte. Det er det som knuses ved mobbing og baksnakking. Bare at prisen ikke kan måles i kroner og øre. Den føles innvendig. Det krymper. Det dreper.

17. januar 2012

Det gir et numment ubehag å motta slike brev. De avviser sakene fordi vi sendte inn den 12. og fristen var den 10. Det var snakk om to dager og i god tid før møtet. Hersketeknikk: ram de du skal ta med regelrytteri. La de som er på "din side" få slakk.

Da vi flyttet tilbake til Sameiet for noen år siden, ble vi møtt av to saker i årsmøte innkallelsen; to familier ville ha tvangssolgt vår leilighet fordi vi hadde ting på terrassen over vinteren i forbindelse med flyttingen. Vi flyttet i romjulen. Styrelederen lot til å bli skremt av mine uttalelser om at dette ville jo bli kjent, det kan bli publisert! Før møtet ble så kravene om tvangssalg trukket.

Det er noen ganske få mennesker som ikke gir seg selv under det formidable presset vi har blitt utsatt for. Det betyr ikke at det ikke er slitsomt. Husker Yssen så ut som et vandrende laken da hun tok opp kampen mot mektige Valla som i årevis mobbet en rekke medarbeidere. Varsling har sin pris, og prisen er så høy at de fleste varslere angrer. Det er ikke uten grunn. 

17. januar 2012

Vi takker for mottatt tilbakemelding, vi har sjelden opplevd å få så rask tilbakemelding fra styret, ofte har vi ikke fått svar i det hele tatt. Vi ser dere velger å avviser våre saker.

13. januar 2012

Da er det sendt. Våre saker til årsmøtet. Jeg tror det er noe av det mest bortkastede jeg kan gjøre. Følger møtet i tidligere år sitt spor, er det mulig å bli nedstemt, mistenkeliggjort, latterliggjort, ignorert - eller alt på en gang. Kopi av sakene ble sent til seksjonseierne, sånn for sikkerhets skyld, slik at de i alle fall vet at vi har sagt noe. Når noe da blir til ingenting, hvilket kan skje, så vet man i alle fall om det. Usikker på hvorfor det har en verdi, men det gjør mennesker mer ansvarlig for det de trolig uansett velger.

Hver gang vi sender informasjon til alle, så kommer kort tid etter en epost fra styret, om noe helt annet! Denne styre-eposten nevner ikke vår epost med et ord! Slik også denne gangen. Det er nesten komisk. Hvis det er bevisst, hvilket jeg tror fordi det skjer hver gang, så er det faktisk en god hersketeknikk. Det sier ganske enkelt, "vi vet du har sendt noe, men vi overser det. Det kan også alle dere andre trygt gjøre."

Det var vanskelig å skrive høflig, og overhengende fristende å drysse på med sarkasmer. Men, ikke alle skjønner sarkastisk humor, særlig ikke hvis man tar seg selv i overkant høytidelig. Like godt å la det være. Plutselig en dag skal det leses av andre, og er man for skarp så ser det ikke særlig vakkert ut. Selv om man er rasende over urett som er begått.

09. januar 2012

29. desember 2011: Dette virker helt sprøtt, hvorfor sender du dette til alle???????

5. januar 2012: .....Det er nok å se på hvor mange som har forlatt sameiet på disse årene etterpå, de fleste drevet bort av et harskt, lite vennlig miljø, totalt manglende empati.

Nytt år i sameiet.

23. november 2011

Hersketeknikker kan være så mangt. Egentlig ble begrepet funnet på av Berit Ås for å beskrive hvordan kvinner ofte blir (ble?) holdt nede i yrkeslivet. Teknikkene var effektive og bestod primært av Usynliggjøring, Latterliggjøring, Tilbakeholdelse av informasjon, Fordømmelse uansett hva du gjør og Påføring av skyld og skam. Dette var så glitrende skrevet at det senere har blitt et begrep. Et helt norskt begrep. Hersketeknikker. Smaker til og med saftig. Spørsmålet er; er det en hersketeknikk når naboen systematisk parkerer over på din side? Se for deg en trang garasje hvor plassene har minimumsmål. Naboen har en relativt stor bil og parkerer alltid på linjen eller over på din side. Det blir lite rom for å åpne døren, vanskelig å parkere og vanskelig å komme inn i og ut av bilen. Det fungerer som gnagende, små drypp av irritasjon. Hver dag. Uansett hva man kaller det så er effekten god. Den blir faktisk enda mer effektiv når samme nabo er utsøkt vennlig og høflig til alle andre. Dette har vi opplevd i årevis.

23. november 2011

I dag, 23. november kom ny telefonliste, nesten en måend etter forrige (30. oktober 2011) hvor vi ga beskjed til styret om at den eneste som sto oppført på listen var den som ikke bodde der. Vi nevnte med kopi til sameierne at dette opplevdes ugreit. I dag er altså far kommet med. De to eneste innfødte sundbakkingene som bor der er fortsatt holdt utenfor. Skal jeg gidde å sende epost igjen? Ingen svar og en måneds responstid... Tror ikke det. Det er vel kanskje også hensikten, hvis jeg skal spekulere i hva de ønsker.

Ja, nå tenker nok mange at dette er lovlig paranoid. Kan hende blir sammenhengen klarere etter hvert.

03. november 2011

Den eneste som står oppført for vår seksjon er personen som ikke bor der. Far og to sønner er utelatt av styret. De har alltid stått der tidligere, da listen ble løpende oppdatert av en pliktoppfyllende nabo. Det var ikke godt nok for styret. De skulle overta listen selv. Denne naboen mottok 6 tvangssalgstrusler (tror jeg) og flytter i disse dager. Hvorfor flytter de nå? Det skal visstnok ha toppet seg da en dame i en naboseksjon slo til konen hans i ansiktet.

Dette nabomiljøet skal jeg tilbake til over jul.